1Da Jesus hadde gitt sine tolv disipler disse forskriftene, gikk han videre for å undervise og spre budskapet sitt til byene i Galilea.2Døperen Johannes, som nettopp hadde blitt satt i fengsel, fikk høre om alle miraklene som Jesus Kristus[1] gjorde. Derfor sendte han av sted noen av disiplene sine for å spørre ham:3”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”4Jesus svarte dem: ”Gå tilbake til Johannes og fortell ham om det dere har hørt og sett:5At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskapet.[2]6Si også til ham: ’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’ ”7Da disiplene til Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa: ”Når dere gikk ut til han i ødemarken, hva var det dere ville se? Ville dere se en svak person, lik et gresstrå som svaier hit og dit i vinden?8Selvfølgelig ikke! Ville dere se en person kledd i vakre klær? Nei, for da hadde det vært bedre om dere hadde gått til et kongelig palass.9Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet.10Han er den som Gud forteller om i Skriften[3] når han sier: ’Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, og han skal forberede veien for deg.’[4]11Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske som har stått fram offentlig. Likevel kommer den minste blant dem som får være Guds eget folk[5], til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.12Helt fra den dagen da døperen Johannes begynte å tale til folket og fram til i dag, har Gud med kraft begynt å regjere blant menneskene,[6] selv om det også finnes de som vil få det til å skje med vold[7].13At Gud skulle regjere på jorden, var blitt forutsagt av ham i Moseloven og ved profetene[8] før Johannes begynte oppgaven sin.14Enten dere tror det eller ikke, så er likevel Johannes den som Gud snakket om da han sa at Elia[9] skulle komme[10].15Lytt nøye og forsøk å forstå!16Hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro? De er som barn som leker på torget og roper til de andre barna:17’Vi spilte bryllupsmelodier for dere, men dere ville ikke danse. Vi spilte sørgemusikk for dere, men dere ville ikke gråte.’18Akkurat slik reagerer de når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og går ofte uten mat, og da sier de: ’Han er besatt av en ond Ånd.’19Men jeg, Menneskesønnen[11], spiser og drikker, og da beskylder de meg for å fråtse i mat, drikke og leve herrens glade dager sammen med de verste syndere! Men til slutt kommer endelig Gud i sin visdom til å få rett, når de ser resultatet av visdommen hans.[12]”
Jesus anklager byene i Galilea
20Jesus begynte å anklage de som bodde i byene der han hadde gjort de fleste miraklene sine, etter som de ikke hadde vendt om til Gud. Han sa:21”Hvor fryktelig kommer det ikke til å bli for dere som bor i Korasin og Betsaida! For om de miraklene jeg gjorde hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon[13], da hadde innbyggerne der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden.22Jeg forsikrer dere at på dommens dag skal både Tyrus og Sidon få en mildere straff enn dere!23Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyet til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet. For om de fantastiske miraklene som jeg gjorde hos dere, hadde blitt utført i Sodoma[14], da hadde byen eksistert like til denne dagen.24Jeg kan forsikre dere at Sodoma skal slippe lettere unna på dommens dag enn dere!”
Jesus lover ro og hvile
25Jesus ba denne bønnen: ”Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for de som tror seg å være lærde og kloke, men viser sannheten for dem som er ydmyke som et barn.26Ja, Far, slik har du bestemt det.”27Jesus fortsatte: ”Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen kjenner Sønnen, uten Far i himmelen, og ingen kjenner Far i himmelen, uten Sønnen og de som Sønnen vil vise han for.28Kom til meg alle dere som er trette og kjemper med problemer og tunge byrder, så skal jeg gi dere hvile.29-30Gå inn på mine vilkår og la meg få undervise dere! Jeg er mild og ydmyk. Hos meg finner dere ro for sjelene deres. Jeg legger ingen tunge byrder på dere.”