1Da vi ikke kunne holde ut lenger, besluttet vi å bli igjen i Aten.2Vi ville heller sende vår bror Timoteus, Guds medarbeider, som sprer det glade budskapet om Jesus. Han skulle styrke og oppmuntre dere i troen.3Mist ikke motet i alle vanskelighetene som møter dere. Dere vet alt nå at lidelser inngår i Guds plan for oss.4Mens vi enda var igjen hos dere, fortalte vi at alle kan bli nødt til å lide. Som dere vet, gikk det også slik.5Jeg orket ikke lenger å holde ut med uvissheten, og sendte derfor Timoteus for å finne ut om troen deres hadde tålt påkjenningene. Jeg var redd at fristeren hadde fått dere til å falle og vårt arbeid hadde vært uten resultat.
Timoteus sin gledelige rapport
6Nå har Timoteus nettopp kommet tilbake med de gode nyhetene om at troen og kjærligheten fortsatt er like sterk hos dere. Han fortalte at dere husker besøket vårt med glede. Det gleder oss å høre at dere lengter like mye etter oss som vi lengter etter dere.7Kjære søsken, dere har gjennom den troen dere viser, trøstet oss i våre vanskeligheter og lidelser.8Nå kjenner vi at livet igjen er herlig! Vi vet at dere holder fast ved troen på Herren Jesus.9Vi kan ikke takke Gud nok for den glede dere har gitt oss!10Dag og natt ber vi med iver til Gud om at vi må få treffe dere igjen. Da kan vi hjelpe dere med det som fortsatt mangler i troen.11Vi ber at vår Gud og Far i himmelen, og vår Herre Jesus, vil la det bli mulig for oss å reise til dere.12Vi ber også at Herren Jesus vil la deres kjærlighet til hverandre og til alle mennesker bli sterk og overstrømmende, slik som vår kjærlighet er til dere.13Ja, vi ber at Herren Jesus vil styrke dere og sette dere fri fra synd og at dere er verdige å stå for vår Gud og Far i himmelen, den dagen vår Herre Jesus kommer med alle som tilhører ham[1].