2.Korinther 11 | En Levende Bok

2.Korinther 11 | En Levende Bok

Paulus og de falske utsendingene

1 Jeg håper dere holder ut med at jeg snakker som en gal litt til. Ja, det gjør dere sikkert! 2 Det var jeg som var vitne til at dere billedlig talt ble trolovet med Jesus Kristus. På oppdrag av Gud våker jeg nå lik en sjalu mann over dere, slik at jeg en dag kan gi dere til Kristus som en brud som har vært trofast mot ham hele tiden. 3 Jeg er redd for at dere skal bli forført og overtalt til å forlate den ekte trofastheten mot Kristus, akkurat som Eva ble lurt av slangens evne til å overtale.* 4 Når det dukker opp en annen og forteller dere noe nytt om Jesus, i tillegg til det jeg har fortalt dere, aksepterer dere dette uten å blunke. Og når noen vil lokke dere til å ta imot en annen Ånd enn den dere en gang fikk, eller kommer med et nytt budskap om frelse, da er dere straks med på notene. 5 Jeg sier meg ikke på noen måte underlegen for disse oppskrytte utsendingene som opptrer med sine falske budskap. 6 Jeg er kanskje ikke trent i talekunst som de er, men jeg kjenner personlig til innholdet i det jeg har å si. Dette har jeg allerede bevist for dere, gang på gang, og på mange ulike måter. 7 Dere ville kanskje ha vurdert meg høyere dersom jeg hadde krevd betaling av dere, på samme måten som disse utsendingene gjør? Nå respekterte jeg i stedet dere og fortalte dere Guds glade budskap uten lønn. 8 Jeg belastet andre menigheter og lot dem underholde meg, for at jeg ville hjelpe dere. 9 Da jeg var hos dere og ikke hadde noe å leve av, ba jeg ikke om at dere skulle forsørge meg. I stedet kom noen troende menn fra Makedonia og ga meg det jeg trengte. Nei, jeg har aldri krevd dere for betaling, og kommer heller aldri til å gjøre det. 10 Den stoltheten skal ingen i hele provinsen Akaia* ta fra meg, det lover jeg for Kristus, han som lever i meg. 11 Hvorfor nekter jeg å ta imot betaling? Er det fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud at jeg gjør. 12 Saken er at jeg ikke vil at disse falske utseningene skal få anledning til å skryte av at de er like dyktige som jeg. 13 Gud har aldri sendt disse mennene. De er bedragere, som har lurt dere til å tro at de er disipler av Kristus. 14 Det er ikke noe å bli forbauset over. Satan selv klær seg jo ut som en lysets engel. 15 Derfor er det ikke unaturlig om tjenerne hans også later som om de gjør Guds vilje. En dag vil de få den straffen som deres onde gjerninger fortjener.

Prøvelsene for en utsending

16 Jeg ber dere på nytt å ikke tro at jeg helt har mistet forstanden. Dersom dere tar meg for en gal mann, så hør likevel etter, slik at jeg får skryte på samme måten som de falske utsendingene gjør. 17 Å skryte er slett ikke noe Herren Jesus har bedt meg om å gjøre. Nei, det er rene galskapen. 18 Men etter som disse falske utsendingene skryter over hvem de er og hva de gjør, så må også jeg ta meg den friheten. 19 Til tross for at dere sier at dere skal være så kloke, så hører dere jo mer enn gjerne på galskapen deres. 20 Dere aksepterer at de gjør dere til sine slaver, at de spiser dere ut av huset, at de tar autoritet over dere, kuer og krenker dere. 21 Ja, jeg skammer meg over å måtte innrømme at jeg ikke har vært like kraftfull som dem. Når det gjelder å skryte over hvem de er, og hva de gjør, da har jeg like mye å komme med som disse falske utsendingene. Tilgi om jeg nå igjen ordlegger meg som en gal manns tale. 22 De skryter over hvem de er, og sier: De er jøder, det er jeg også. De hører til Israels folk, det gjør jeg også. De er etterkommere av Abraham, det er jeg også. 23 De skryter over alt de gjør for Kristus, nå snakker jeg som om jeg fullstendig har mistet forstanden, men jeg har gjort mer for Kristus enn de fleste. Jeg har arbeidet hardere enn andre, sittet i fengsel oftere enn andre, blitt slått utallige ganger og har ofte vært nær ved å dø. 24 Fem ganger har jeg fått 39 piskeslag av jødene.* 25 Tre ganger har jeg blitt slått av romerne med pisk. En gang har jeg blitt steinet. Tre ganger har jeg lidd forlis på havet. Ett helt døgn har jeg drevet omkring på åpent hav. 26 Jeg har ofte vært ute på reiser der jeg har møtt farer på elver og blitt utsatt for ransmenn. Jeg har blitt forfulgt både av mitt eget folk og av andre folk. Jeg har vært utsatt for farer i ulike byer, i ørkenstrøk, på havet og blant falske utsendinger.* 27 Jeg har arbeidet og slitt og ofte våket hele natten. Jeg har vært sulten og tørst og har måtte lide nød. Jeg har frosset og gått omkring i utslitte klær. 28 På toppen av alt dette har jeg hver dag hatt bekymringer for hvordan det skal gå for alle menighetene. 29 Dersom noen har en svak tro, da blir jeg minnet om hvor svak og avhengig jeg selv er av Gud. Og dersom noen forlater troen på Jesus, da blir jeg plaget som av ild. 30 Ja, om jeg nå må skryte, da vil jeg skryte av alt det som skjer og som viser min egen svakhet. 31 Gud selv, han som er Far til vår Herre Jesus og som skal bli hyllet i evighet, han kan vitne om at jeg ikke har løyet om noe. 32 Her er et siste eksempel på det jeg har fått være med om: Da jeg var i Damaskus, lot kong Aretas landshøvdingen sette ut vakter ved byportene for å arrestere meg. 33 Men de troende firte meg ned i en korg fra en åpning i bymuren, slik at jeg ble reddet bort fra landshøvdingen.